Amen og alt det der

Jeg eier en film som heter The Curious Case of Benjamin Button, og kom til å tenke litt på døden.


Det er kanskje litt enklere å forholde seg til døden som kristen enn det er for en ateist.
Vi får ikke svart på hvitt hva den innebærer, at hensikten er edel og at det bringer en til et bedre sted hvis en er snill og følger reglene mens man lever. Det er ikke en mann i hvit kjortel som tar imot en ved en port i himmelriket, og ingen barrumpede englebarn som blåser i basuner.

 Vi ateister mener at under jorden og ned til kjernen er det kanskje varmt, men ingen satanistisk runddans omkring Lucifer. Den andre veien så finnes bare et gigantisk verdensrom hvis man flyr opp til skyene og enda ytterligere. Om Himmelen hadde vært et fysisk sted så kunne jo hvem som helst dratt dit pr. flytur med Ryanair, og hvis det samme gjaldt Helvete så kom du vel ikke til kina om du begynte å grave?

 Det er nettopp det som gjør det så vanskelig, og likevel så lett å konstantere at det ikke finnes noe mer enn det øyet kan se. Hvis man tror at det finnes et himmelrike så er man jo allerede for overbevist som kristen til at man kan tenke på det rasjonelt. Mener jeg.


Jeg beveger meg litt bort fra døden slik jeg ville omtale den i dette innlegget.

The Curious Case of Benjamin Button har en genial måte å framstille døden på. Det fødes en gutt som 'eldes' den andre veien, og mens alle rundt ham blir eldre, så blir Benjamin yngre. Litt som Enigmas Return to innocence, bare i en langfilm hvor det er mer enn et filmatisk triks at livet går baklengs.

Alt i alt så synes jeg at den filmen er flott, og ønsker at alle skal se på den med en god slump tanker om eksistens og død. Jeg diskuterer det gjerne med deg.
Har nok av tid.
Som ateist skal jeg jo uansett ikke noe sted..

3 kommentarer

zoofili

31.jan.2010 kl.02:00

Å være død er nok akkurat som det var før du var født.

Romperisteren

31.jan.2010 kl.18:36

herre jeg har ikke sett den filmen enda. det må jeg få gjort.

Jeg tror det ikke finnes helvette og paradis/himmelen. Men jeg tror det er en sjeleverden, som er bare glede og lykke osv. Man kan ikke se mennesker eller dyr eller noen ting der, det er bare lys og farger og glede, blandet sammen, imens sjelene er der. Uansett hvor mye galt i livet man gjør, så kommer man ikke til helvette, men til samme sted som de andre, sjeleverden (vettafaen hva det heter). Det eneste som skjer, er at denne sjelen som var så ond i fysisk kropp, får en sjanse til, blir født på nytt, og kanskje med et handikapp eller noe fordi det skal gjøre han/hun til et bedre menneske. Det er sånn jeg tror det foregår. Fuck helvette, fuck paradis, men tro på et lykkelig sted med sjeler som vil prøve ut gleden i en fysisk kropp (et menneske på jorda). Selv om sjeleverdenene er som et paradis da, bare ikke sånn bibelen beskriver det. De er dumme. De tror på et eventyr.

Romperisteren

31.jan.2010 kl.18:39

selvom mange kanskje mener at min teori er et eventyr og, men jeg syns hvert fall det høres helt logisk ut. Skjønner ikke hvordan de kristne kan være så dumme at de tror gud skapte eva og adam, og at de var de første menneskene på jorda. fyttinakke for noe crap! Gud er ingenting. Eller, gud er alt. Eller,enda bedre, universet styrer alt, imens folk tror at universet er en skapning av intetkjønn som heter Gud. Gud har ikke skapt en dritt, men mennesket skaper sin egen gud ved tankekraften, fordi det vi tenker på, tiltrekker vi oss fra universet. høhø

Skriv en ny kommentar

Tuv

Tuv

18, Larvik

Kategorier

Arkiv

hits